Eg reiser mykje i jobben min. Køyrer hit og dit i Noregs langstrakte land. Ein til tider einsam jobb med mykje aleinetid i bilen.
Må innrømme at somme dagar er det litt pes å sitje der i bilen. Kilometer og mil, time etter time, konsentrere meg for å kome fram dit jobben skal gjerast,og alt for å kome trygt heim til dei to som sit i sofaen heime.
Andre dagar(og det er heldigvis mest av dei dagane)så er det så stort å få oppleve all denne norske naturen. Dei forskjellige menneska som ferdast på vegane og tek i mot meg på småstadane. Dei dagane er så utruleg motiverande og gjev meg ein aldri så liten lukkerus.
På desse turane prøver eg å ta nokre bilete. Er ikkje alltid at eg får tid, at eg berre må haste avgarde utan å ta anna enn mentale bilete. Men dei gongane eg tek meg tid, pustar ut og spring nokre runder rundt bilen medan radioen gjallar i bakgrunnen, ja, då finn eg alltid eit motiv eg vil ta med meg heim.
Legg ut nokre av desse snapshota her. For det er akkurat det dei er. Trass i at eg har all verdas fancy fotoutstyr pakka i bilen, så brukar eg alltid eit lite kompaktkamera til "på veg"-bileta mine. Dei er tatt i augneblinken, oftast i fart der kameraet er fastmontert i gps-haldaren.
Dette er min kvardag, min veg...
Så kjekt å få eit bilete av din kvardag:). Helse dei to i sofaen.
SvarSlett