Eg har gått på ein brødsmell. Eller kan vel heller kalle det ein pizzaskorpesmell. Har prøvd å minimere inntaket av brød siste tida, med relativt gode resultat.
Hadde ikkje store ambisjonane eigentleg, skulle kun vere for å teste at eg, fru "eg-elskar-brød" kunne greie meg utan dette smulemysteriet som er forma som ei skive. Om det mot all formodning skulle resultere i at vekta gjekk nedover, så skulle eg sjå på det meir som ein bonus enn som målet med oppgåva.
Vekta gjekk overraskande nedover, men dette er nok mest grunna iherdig trening og veker med hektisk stress på jobben. Manko på brød kan nok diverre ikkje vere den skuldige her. Har i mangel på brødmat ete stort sett ALT anna eg har sett eller fått servert.
Men i går gjekk det gale, heilt på tryne gale faktisk. Fekk det for meg at eg skulle lage heimelaga italienskish pizza. Tanken var tynn botn, mykje godt oppå og delikat salat. I staden gjekk det litt gale med deiga. Eg tenkte heilt feil, og enda opp med tre gongar så mykje gjær som planlagt. Det igjen resulterte i ein pizzabotn av dimensjonar. Veldig amerikansk!
Og som om ikkje det var gale nok, så enda eg opp med å ete og ete og ete. Og den delikate salaten gløymde eg å lage. Åt omtrent berre pizzaskorpa(var mykje av det), og slutta aldri heller. Sto opp i dagtidleg, og jammen var det igjen ein heil pizza til i kjøleskåpet(var ikkje berre gjæra eg bomma på, stort sett alt som hadde med pizzabakinga). Så då fortsat eg etegildet. Så har altså ete pizza nonstop sidan i gårkveld.
Det tek ingen ende!
Har leita fram "Bread Pitt"-brikka mi no, for moralsk støtte mot pizzaskorpa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar