Eg er aldri så heime som når eg kan sitje i fjøresteinane.
Samla bøtte på bøtte med glatte steinar og fine skjel når eg var lita. Og det ser ut til at det er noko som fortsette med den yngre generasjonen i slekta. Minsten hadde bukselommene fulle etter ein halvtime.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar