Stille dag

Fly hit og dit med jobben, slå av mobilmaset og e-postoppdateringar, sjå landskapet i fugleperspektiv, undre seg over skyene, bekymre seg over turbulens, drikke merkverdig god flykaffe, få tid til å puste og gli inn i eit litterært univers.

Har kome heim no, og boka er lest ut. "Isløsning", ei underfundig bok av Barbara Voors, mykje smerte og sorg, men fin på same tida. Greit med slike bøker innimellom, ei bok som fungera som pusterom.

Fekk tatt meg tida til ei bok til, "Hundene mine og jeg" av Abigail Thomas. Valgte den sidan eg likte omslaget. Synes dama på bilete hadde ein fin historie å fortelje. Og det viste seg at ho hadde. Har lært å leve no, ikkje vente.

No skal eg ta til på "Stille dager i Mixing Part" av Erlend Loe. Las den i fjor sumar, og må gjere det igjen i år. Les den på ein-to-tre, ler mesteparten av tida. Handlar om Bror Telemann som ikkje er så veldig glad i Tyskland, men som havnar på ferie i Garmisch-Partenkirchen med kona Nina som er i overkant glad i Tyskland.

Og kva passar ikkje betre enn at det pøsregnar ute, skikkelig ruskevêr!

Med raudt hår og frekner er uansett soling oppskrytt.